Om å drepe
Spørsmålet om å drepe er veldig sensitivt. Vi har satt det uttrykkelige kravet til utøvere at de ikke kan ta liv. Uansett om det er Buddha-skolen, Tao-skolen, eller Qimen-skolen, uavhengig av hvilken skole eller metode det er, så lenge det er en rettvis kultiveringsmetode er de alle veldig absolutte i dette spørsmålet. Det er helt forbudt å drepe, det er sikkert. Fordi konsekvensene av å ta et liv er så alvorlige, må vi forklare det i detalj. Å drepe siktet i den opprinnelige buddhismen hovedsakelig til det å ta menneskeliv, noe som var det mest alvorlige. Senere ble det å ta store liv, store husdyr eller relativt store dyr, sett på som veldig alvorlig. Hvorfor er spørsmålet om å drepe så alvorlig i kultiveringskretser? Før i tiden ble det innen buddhismen sagt at hvis liv ble tatt, som ellers ikke var ment å dø, ble de til ensomme sjeler og hjemløse spøkelser. Det ble tidligere utført ritualer for å fri disse bortgangne fra lidelse. Uten frelse ville disse sjelene lide sult og tørst og være i en forferdelig situasjon. Det er hva som tidligere ble sagt innen buddhismen.
Vi tror at når man gjør noe galt mot noen, må man gi ganske mye de i kompensasjon. Med dette mener vi vanligvis at noen tar noe som tilhører andre. Men hvis et liv tas plutselig, uansett om det er et dyr eller et annet levende vesen, vil dette skape veldig mye karma. Å drepe refererte tidligere vanligvis til å ta et menneskeliv, noe som ville forårsake tilsvarende stor karma. Men å ta andre vanlige liv er ingen mindre synd, fordi det også direkte skaper mye karma. Særlig for dere utøvere arrangeres det prøvelser på hvert nivå gjennom kultiveringsforløpet. De kommer alle fra din egen karma og er dine egne prøvelser, plassert på ulike nivåer for at du skal kunne høyne deg. Så lenge du forbedrer ditt Xinxing, kan du overvinne dem. Men hvis du plutselig får så mye karma, hvordan kan du klare det? Med ditt Xinxing-nivå vil du umulig kunne klare prøvelsene, og de vil kunne gjøre det fullstendig umulig for deg å kultivere.
Vi har observert at når en person blir født, er det mange av ham som blir født samtidig innen et visst område i dette kosmiske rommet. De ser alle like ut, har samme navn og gjør lignende ting. Derfor kan de betraktes som deler av ens hele eksistens. Dette involverer spørsmålet om at ett liv (dette gjelder også store dyrs liv) plutselig dør, mens de øvrige livene i andre dimensjoner ennå ikke har fullført sine forutbestemte livsreiser og fremdeles har mange år å leve, vil denne døde personen være i en hjemløs tilstand og drive rundt i universets rom. Før i tiden ble de beskrevet som ensomme sjeler og hjemløse spøkelser. De led av sult, tørst og andre vanskeligheter. Dette kan være sant. Vi har virkelig observert hvilken forferdelig situasjon de var havnet i, og at de måtte vente til alle av dem i hver dimensjon hadde fullført sin livsreise for sammen å møte sin endelige skjebne. Jo lenger det går, desto mer lider de. Jo mer de lider, desto mer karma tilføres morderen som har forårsaket deres lidelse. Kan du tenke deg hvor mye karma det ville akkumulere? Dette har vi observert gjennom overnaturlige evner.
Vi har også observert en annen situasjon. Når en person blir født, eksisterer det allerede en profil av hele hans livsbane i en spesiell dimensjon. Med andre ord, hva han skal gjøre i sitt liv og til hvilket tidspunkt, finnes allerede der. Hvem har arrangert hans liv? Det gjøres åpenbart av et høyere vesen. For eksempel, i vanlige menneskers samfunn tilhører man etter fødselen en viss familie, en viss skole og, etter å ha vokst opp, en viss arbeidsplass. Gjennom jobben får man ulike kontakter med samfunnet. Det vil si at hele samfunnet allerede er planlagt på denne måten. Men hvis dette livet plutselig dør utenom det som var opprinnelig planlagt, har ting endret seg. Det høyere vesen vil ikke tilgi den som har blandet seg inn og ødelagt planen. Tenk på det alle sammen, som utøvere vil vi kultivere mot høye nivåer. Dette høyere livet vil ikke tilgi den som tok livet. Tror du at denne personen fremdeles kan kultivere? Noen mesteres nivå er ikke engang så høyt som nivået til det høyere livet som har planlagt dette. Derfor blir også mesteren straffet og sendt ned. Tenk alle, er dette et enkelt spørsmål? Det er derfor veldig vanskelig å kultivere når man har gjort noe slikt.
Blant Falun Dafa-utøvere er det kanskje noen som har vært med i krig. Krig er en tilstand som er frembrakt av større endringer i ulike himmelske forhold, og du var bare en liten del av denne tilstanden. Uten menneskers handlinger under forandringer i de kosmiske forhold, ville slike tilstander ikke kunne komme til vanlige menneskers samfunn, og de ville heller ikke blitt kalt kosmiske forandringer. Disse hendelsene utviklet seg som følge av de store forandringene og var ikke bare din feil. Det vi diskuterer her, er den karma man får når man gjør dårlige gjerninger ut fra selviske motiv, som å søke personlig vinning eller tilfredsstille egne interesser. Det er ikke din feil så lenge det er relatert til forandringene av hele det store verdensrommet og til overordnede sosiale endringer.
Å drepe kan skape enorm karma. Noen undrer kanskje: "Vi kan ikke ta liv, men jeg er kokken hjemme. Hva skal min familie spise hvis jeg ikke kan ta liv?" Dette spesifikke spørsmålet angår ikke meg. Jeg underviser Fa for utøvere og taler ikke lettvint for vanlige mennesker om hvordan de skal leve. Med hensyn til hvordan du bør forholde deg i spesifikke spørsmål, bør du bedømme dette ut fra Dafa og gjøre det du kjenner passer. Vanlige mennesker gjør hva enn de vil, og det er deres sak. Det er ikke mulig for alle virkelig å kultivere. Som utøver bør du følge en høyere standard, og jeg angir her kravene til utøvere.
Foruten mennesker og dyr er planter også liv. Enhver materies liv kan manifestere seg i en annen dimensjon. Når ditt himmelske øye når Fa-øyets syn, vil du oppdage at steiner, vegger eller hva som helst kan snakke med deg og hilse på deg. Kanskje undrer noen: "Grynene og grønnsakene som vi spiser er også liv. Det er også fluer og mygg hjemme. Hva skal vi gjøre?" Om sommeren er det ganske ubehagelig å bli stukket av mygg og bare se på dem uten å røre dem - eller å se en skitten flue på maten uten å kunne slå den. La meg si at vi ikke lettvint kan ta liv uten grunn. Men vi skal heller ikke bli overforsiktige gentlemen som alltid fokuserer på bagateller og som vokter hvert skritt av frykt for å trå på en maur. Jeg sier at det ville bli et slitsomt liv. Vil det ikke også være en binding? Selv om du vokter hvert skritt og ikke dreper en eneste maur, har du kanskje likevel trampet i hjel mange mikroorganismer. På det mikroskopiske nivået er det til og med mange mindre liv, inkludert basiller og bakterier. Kanskje har du også trådd på og drept mange av dem, og da kunne vi like gjerne slutte å leve. Vi skal ikke være slike mennesker og kan ikke kultivere på den måten. Vi må se det hele i et større perspektiv og kultivere på en åpen og verdig måte.
Mennesker har rett til å opprettholde en vanlig livsførsel, og derfor må menneskers miljø møte behovene for et menneskelig liv. Vi kan ikke skade eller ta liv med hensikt, men vi kan heller ikke være altfor bekymret for bagateller. For eksempel er alle grønnsaker og korn som vi dyrker, også liv. Vi kan ikke slutte å spise og drikke bare av denne grunn, for hvordan kunne vi da kultivere? En utøver bør sikte mot noe høyere. For eksempel kan maur eller andre småkryp springe under føttene dine og bli drept når du går. Kanskje er det meningen at de skulle dø ettersom du ikke drepte dem med hensikt. I organismenes og mikroorganismenes verden er det også spørsmål om økologisk balanse. Om det er for mange av en art, blir det problematisk. Vi bør derfor kultivere åpent og rakrygget. Når det er fluer og mygg i huset, kan vi drive dem ut eller installere et myggnett for å holde dem ute. Noen ganger kan vi ikke drive dem ut, og da er det ikke noe problem om de blir drept. Hvis de stikker eller er til skade for mennesker i huset, bør de visselig drives ut. Om de ikke kan drives ut, kan man ikke bare se på at de stikker. Som utøver bryr du deg ikke om dem og du er immun mot dem, men din familie er kanskje ikke utøvere. De er som vanlige mennesker bekymret over smittsomme sykdommer. Vi kan heller ikke bare se på og ikke gjøre noe når en mygg biter et barn i ansiktet.
La meg gi et eksempel. Det var en historie om Sakyamuni i hans tidlige år. En dag da Sakyamuni skulle ta et bad i skogen, ba han en disippel rengjøre badekaret. Disippelen gikk til badekaret og fant at det var fullt av insekter som krøp over alt. Insektene ville bli drept hvis han renset karet. Disippelen gikk tilbake til Sakyamuni og sa: "Badekaret er fullt av insekter." Sakyamuni så ikke på ham og gjentok: "Du skulle gå og rengjøre badekaret." Disippelen gikk tilbake, men visste ikke hvordan han skulle rengjøre det fordi da ville insektene bli drept. Han kom igjen tilbake til Sakyamuni og sa: "Mester, badekaret er fullt av insekter. Hvis jeg gjør det rent, vil insektene bli drept." Sakyamuni så på ham og sa: "Det jeg ba deg om, var å rengjøre badekaret." Disippelen forstod plutselig, og han gikk og gjorde badekaret rent med en gang. Denne historien forteller et prinsipp. Vi kan ikke slutte å bade fordi om det er insekter, og vi behøver heller ikke å finne et annet sted å bo fordi det er mygg. Det er heller ikke nødvendig å knyte igjen halsen og slutte å spise eller drikke fordi om både korn og grønnsaker er liv. Det skal ikke være slik. Vi skal håndtere disse forholdene på en ordentlig måte og kultivere verdig og rakrygget. Det er greit så lenge vi ikke skader liv med hensikt. Mennesker må også ha et miljø og en standard for sine liv, og det må også opprettholdes. Mennesker må fortsatt opprettholde sine liv og leve normalt.
Før i tiden sa en del falske qigong-mestere: "Man kan drepe på den første og den femtende dagen i måneden." Noen av dem påstod også at det var greit å drepe tobente dyr, som om de ikke var liv. Er det å drepe på den første og den femtende ikke å ta liv? Dette er bare å stikke hodet i sanden, er det ikke? Falske qigong-mestere kan identifiseres ut fra sine uttalelser og sine handlinger, av hva de sier og hva de er ute etter. Alle qigong-mestere som kommer med slike uttalelser, er vanligvis besatt av ånder eller dyr. Se bare på hvordan en qigong-mester som er besatt av en rev, spiser en høne. Når han slafser den i seg, spytter han ikke engang ut knoklene.
Å drepe fører ikke bare med seg mye karma, men involverer også spørsmålet om medfølelse. Skal vi ikke som utøvere ha et barmhjertig hjerte? Når vår medfølelse kommer frem, vil vi sannsynligvis finne at alle levende vesener og hvert menneske lider.
Om å spise kjøtt
Å spise kjøtt er også et veldig følsomt spørsmål, men å spise kjøtt er ikke å ta liv. Dere har alle studert Fa ganske lenge, og vi har ikke krevd at dere ikke skal spise kjøtt. Mange qigong-mestere sier at du må slutte å spise kjøtt straks du går på deres kurs. Du tenker kanskje at du ikke er mentalt forberedt på at du plutselig skal slutte å spise kjøtt. Måltidet hjemme i dag er kanskje grillet kylling eller stekt fisk. Selv om det lukter godt, får du ikke lov å spise det. Det samme er tilfellet i religiøse kultiveringsmetoder der man tvinges til ikke å spise kjøtt. Tradisjonelle metoder i Buddha-skolen og noen metoder i Tao-skolen sier det samme og forbyr å spise kjøtt. Vi ber deg ikke om å slutte med det, men vi er også interessert i dette spørsmålet. Hva krever vi? Vår kultiveringsmetode er en metode der Fa kultiverer utøveren. Dette innebærer at visse tilstander vil vise seg i kultiveringsmetoden og i Fa. I kultiveringsforløpet er det ulike tilstander på ulike nivåer. En dag, eller kanskje etter min forelesning i dag, kan noen komme i en tilstand der de ikke greier å spise kjøtt, og kjøtt lukter kvalmende. Hvis de spiser det, får de trang til å kaste opp. Du blir ikke tvunget av noen, og heller ikke behøver du å tvinge deg selv til å avstå fra kjøtt. Det kommer isteden fra ditt eget sinn. Når du har nådd dette nivået, viser det seg i kultiveringen at du ikke kan spise kjøtt ettersom dette blir reflektert fra gong. Om du spiser kjøtt, vil du virkelig kaste opp.
Våre erfarne utøvere vet alle at dette kan skje i kultivering innen Falun Dafa, ettersom det vil manifestere seg ulike tilstander på forskjellige nivåer. Noen utøvere har et sterkt begjær og lengter etter å spise kjøtt, og de spiser vanligvis mye kjøtt. Selv om andre synes at kjøtt er kvalmende, føler de det ikke slik, og de kan fremdeles spise det. Hva bør man gjøre for å slippe denne bindingen? Han vil få vondt i magen når han spiser kjøtt, men om han avstår fra kjøtt, får han ingen smerter. Dette kan hende, og det betyr at han ikke lenger bør spise kjøtt. Betyr det at kjøtt deretter skal holdes borte fra vår skole? Det er ikke slik. Hvordan skal vi håndtere dette spørsmålet? Å ikke kunne spise kjøtt kommer virkelig fra hjertet. Hva er hensikten? Kultivering i templer der man tvinges til ikke å spise kjøtt, og det at man ikke skal spise kjøtt, som det heter seg i vår metode, har begge til hensikt å slippe det menneskelige fastholdende til å spise kjøtt.
Noen vil helt enkelt ikke spise sine måltider uten kjøtt på tallerkenen. Dette er et vanlig menneskes begjær. En morgen da jeg passerte den bakre inngangen til Triumfparken i Changchun, kom det tre personer forbi. De snakket høylytt. En av dem sa: "Hva er det for slags qigong-metode der man ikke engang kan spise kjøtt? Jeg ville gi opp ti år av mitt liv for å spise kjøtt!" For et sterkt begjær det er! Tenk alle, bør ikke dette begjæret slippes? Det bør det definitivt. Under kultiveringsprosessen må man gi opp alle slags begjær og bindinger. For å si det enkelt, hvis begjæret etter kjøtt ikke slippes, betyr ikke det at man ikke har gitt opp dette fastholdende? Hvordan kan man da fullbyrde sin kultivering? Så lenge det er et fastholdende, må det slippes. Men det betyr ikke at man aldri vil spise kjøtt igjen. Å gi opp kjøtt er i seg selv ikke hensikten. Hensikten er at vi ikke lar deg ha dette fastholdende. Hvis du kan gi opp bindingen under den tiden du ikke kan spise kjøtt, kan du sannsynligvis spise kjøtt igjen senere. Kjøtt vil ikke lukte kvalmende eller smake vondt da. På det tidspunktet spiller det ingen rolle om du spiser kjøtt.
Når du igjen kan spise kjøtt, vil både ditt fastholdende og ditt begjær etter kjøtt allerede være borte. Men en stor forandring har skjedd, og kjøttet smaker deg ikke lenger så godt. Om det tilberedes hjemme, spiser du det sammen med din familie. Om det ikke serveres hjemme, savner du det ikke. Om du spiser det, smaker det ikke utsøkt. Denne tilstand vil oppstå. Men å kultivere blant vanlige mennesker er veldig komplisert. Om din familie alltid lager kjøtt, vil du etter en stund igjen finne det smakfullt. Slike tilbakefall vil oppstå i fremtiden, og de vil gjenta seg mange ganger under kultiveringsforløpet. Plutselig kan du igjen være ute av stand til å spise kjøtt. Du bør ikke spise det når du ikke kan spise det. Du kan virkelig ikke spise det, og når du spiser det, kaster du opp. Vent til du kan spise kjøtt igjen og følg naturens gang. Å spise kjøtt eller ikke er i seg selv ikke hensikten, nøkkelen er å slippe denne bindingen.
Vår Falun Dafa-metode gjør det mulig å gjøre raske fremskritt. Så lenge du høyner ditt Xinxing, vil du gjøre raske gjennombrudd på hvert nivå. Noen er av natur ikke opphengt i kjøtt, og de bryr seg ikke om det er kjøtt i maten eller ikke. Det vil ta dem et par uker å gi slipp på dette fastholdende. Andre bruker kanskje en, to eller tre måneder eller kanskje et halvt år på å bli av med det. Utenom i helt uvanlige tilfeller vil det ikke ta mer enn et år før man kan spise kjøtt igjen. Dette beror på at kjøtt er blitt en slags basismat for mennesker. Men de profesjonelle utøverne i templer skal ikke spise kjøtt.
La oss snakke om hvordan buddhismen ser på å spise kjøtt. Den tidligste og opprinnelige buddhismen forbød ikke å spise kjøtt. Da Sakyamuni ledet sine disipler ut i skogen for å kultivere under vanskelige forhold, var det ingen regel som forbød kjøttmat. Hvorfor var det ikke det? Det var fordi at da Sakyamuni lærte ut sin Dharma for 2500 år siden, var samfunnet veldig uutviklet. Noen regioner hadde landbruk, mens andre ikke hadde det. Det var lite dyrket jord, og det var skog over alt. Korn var mangelvare og svært kostbart. Menneskene hadde så vidt utviklet seg fra primitive samfunn og levde hovedsakelig av jakt. I mange regioner spiste de hovedsakelig kjøtt. For at de så mye som mulig skulle gi slipp på sine menneskelige fastholdende, forbød Sakyamuni sine disipler tilgang til rikdom, materielle eiendeler og så videre. Han tok disiplene med seg for å tigge om mat. De spiste det som ble gitt til dem, for som utøvere kunne de ikke velge den maten de fikk, og den kunne inneholde kjøtt.
Der var et hun1-forbud i den opprinnelige buddhismen. Dette hun-forbudet stammer fra den opprinnelige buddhismen, men nå sies det at å spise kjøtt er hun. Faktisk siktet ikke hun på den tiden til kjøtt, men til slikt som løk, ingefær og hvitløk. Hvorfor ble dette sett på som hun? Nå for tiden er det mange munker som ikke kan forklare dette tydelig. Ettersom mange av dem ikke kultiverer genuint, er de ikke klar over mye av dette. Det Sakyamuni underviste, kalles "rettesnor, meditasjon, visdom." Rettesnor henviser til å gi slipp på alle fastholdende hos vanlige mennesker. Meditasjon betyr at man kultiverer helt og holdent ved å sitte i meditasjon, i lotusstilling, og helt gå inn i en tilstand av stillhet. Alt som hindret en å gå inn i stillhet og kultivere, ble ansett som alvorlige forstyrrelser. Hvem som enn spiste løk, ingefær eller hvitløk, ville lukte sterkt. På den tiden var munkene vanligvis ute i skogen eller i en grotte. Syv eller åtte personer satt i sirkel. De satt i lotusstilling og mediterte. Om man hadde spist noe av dette, ville det gi en veldig sterk og irriterende lukt som ville sjenere meditasjonen, hindre andre i å gå inn i stillhet og alvorlig forstyrre deres kultivering. Derfor kom denne regelen om at all slik mat ble ansett å være hun og var forbudt. Mange vesener kultiveres frem i den menneskelige kroppen, og de frastøtes av slike urene og sterke lukter. Løk, ingefær og hvitløk kan også stimulere ens begjær. Hvis man spiser for mye av dette, kan man bli avhengig, og derfor ble det ansett å være hun.
Før i tiden var det mange munker som, etter å ha nådd veldig høye nivåer i kultivering og kommet inn i tilstanden Åpen Gong eller Halvt Åpen Gong, forstod at disse reglene ikke egentlig betydde så mye i kultiveringsprosessen. Om bindingen slippes, har det materielle i seg selv ingen effekt. Det som virkelig forstyrrer en person, er fastholdende. Derfor har opplyste munker gjennom historien forstått at å spise kjøtt ikke er noe avgjørende spørsmål. Det avgjørende spørsmålet er om bindingen kan slippes. Hvis man ikke har noe fastholdende, er det greit å spise omtrent hva som helst for å fylle magen. Ettersom munker i templer har kultivert på denne spesielle måten, er det mange som er blitt vant med dette. Følgelig er det ikke lenger bare et spørsmål om en enkel regel, men det er blitt en forskrift i templene om at man ikke kan spise kjøtt i det hele tatt. Folk har dermed blitt vant til denne måten å kultivere på. La oss snakke om munken Jigong2 som ble kjent gjennom litterære verk. Munker skal ikke spise kjøtt, men han spiste kjøtt og ble derfor kjent. Faktisk ble han utvist fra Lingyin- tempelet, og naturligvis ble matforsyning hans primære problem fordi hans overlevelse sto på spill. For å fylle magen spiste han hva som enn var tilgjengelig. Det hadde ingen betydning så lenge han bare ville fylle magen og var uten binding til noen spesiell type mat. På det nivået i kultiveringen forstod han dette prinsippet. Faktisk spiste Jigong kjøtt bare ved en eller to anledninger. Etter å ha hørt om en munk som spiste kjøtt, ble forfattere opprømte. Jo mer sjokkerende et emne er, desto mer interesserte blir leserne. Litterære verk er basert på livets virkelighet, men går som regel utover virkeligheten. Derfor ble han berømt. Om fastholdendet virkelig er sluppet, har det faktisk ingenting å si hva man spiser for å fylle magen.
I Sørøst-Asia eller i de sørlige regionene i Kina, slik som Guangdong og Guangxi,3 er det en del lekfolk som ikke snakker om å kultivere Buddha, som om det høres altfor gammeldags. De sier at de spiser buddhistisk mat eller at de er vegetarianere, noe som antyder at det å være vegetarianer er å kultivere Buddha. De tar spørsmålet om å kultivere Buddha som noe så enkelt. Hvordan kan det å være vegetarianer være det samme som å kultivere Buddha? Alle vet at det å spise kjøtt bare er ett slags fastholdende og begjær, bare ett fastholdende. Er man vegetarianer, har man bare sluppet dette ene fastholdende. Man må fremdeles gi opp sjalusi, konkurransementalitet, iver, opprømthet, skryt og forskjellige andre fastholdende. Der er utallige menneskelige fastholdende. Bare ved å slippe alle bindinger og begjær kan man fullende sin kultivering. Hvordan kan man kultivere til Buddha bare ved å gi opp dette ene fastholdende til å spise kjøtt? Slike uttalelser er feilaktige.
Vedrørende spørsmålet om mat bør man, bortsett fra å spise kjøtt, heller ikke bli fast ved andre typer mat. Det samme gjelder også for andre saker. Noen sier at de bare liker å spise en spesiell sort mat, hvilket også er et begjær. Utøvere som har nådd et visst kultiveringsnivå, har ikke dette fastholdende. Selvfølgelig blir vår Fa undervist på et veldig høyt nivå, og det gjøres med kombinasjonen av Fa på ulike nivåer. Det er umulig for en utøver å nå dette nivået med en gang. Du holder fast ved at du bare vil spise en særskilt type mat, men når du virkelig har kultivert til det er på tide å slippe begjæret, kan du ikke spise denne maten. Om du spiser den, smaker den ikke som før. Det kan smake hva som helst, og du kan kanskje ikke si hvordan det smaker. På den tiden da jeg hadde en jobb, gikk kantinen på arbeidsplassen med tap. Senere gikk den konkurs og ble nedlagt. Etter at den stengte, tok alle med seg lunsj på jobben. Det var brysomt og en masse styr å lage mat om morgenen. Noen ganger kjøpte jeg to dampkokte boller og en bit tofu dyppet i soyasaus. I teorien skulle det være et ganske lett måltid, men å spise det hele tiden var likevel ikke bra, ettersom begjæret måtte slippes. Straks jeg så tofu igjen, følte jeg meg syk. Jeg kunne ikke spise det lenger, og det hindret meg i å utvikle begjæret. Selvfølgelig hender dette bare når noen har nådd et visst nivå i kultiveringen. Det er ikke slik i begynnelsen.
Buddha-skolen tillater ikke å drikke alkohol. Har du noen gang sett en Buddha med et vinkrus? Nei. Jeg har sagt at dere ikke er i stand til å spise kjøtt, men etter at dere gjennom kultivering blant vanlige mennesker har gitt opp dette fastholdende, er det ikke noe problem å spise det igjen senere. Etter å ha sluttet å drikke alkohol må dere ikke drikke det igjen. Har ikke en utøver gong i kroppen? Det vises forskjellige former for gong og noen overnaturlige evner på overflaten av kroppen din, og de er alle rene. Straks du drikker alkohol, forlater de alle kroppen umiddelbart. På et øyeblikk vil kroppen din ikke ha noe igjen siden det er frykt for den lukten. Det er motbydelig om du er avhengig av denne vanen, og alkohol kan gjøre en irrasjonell. Hvorfor er det noen store taoistiske kultiveringsmetoder der man drikker alkohol? Det er fordi de ikke kultiverer hovedsjelen. Hensikten er at hovedsjelen skal bli bedøvet, og de skal miste bevisstheten.
Noen elsker alkohol like mye som sitt eget liv. Andre kjenner et sug etter alkohol. En del drikker så mye at de blir alkoholforgiftet. De kan ikke engang løfte risskålen uten en drink, og de kan ikke fungere uten å drikke. Som utøvere skal vi ikke være slik. Å drikke alkohol er definitivt vanedannende. Det er et begjær som stimulerer ens vanedannende nerver. Jo mer man drikker, desto mer avhengig blir man. Tenk på det, skal vi ikke som utøvere slippe dette fastholdende? Dette fastholdende må også bort. Man tenker kanskje: "Det er umulig, for jeg tar hånd om gjester eller er ansvarlig for kunder," eller: "Jeg er ansvarlig for å inngå forretningskontrakter, og det er ikke lett å gjøre forretninger uten en drink." Jeg vil si at det ikke nødvendigvis er slik. Vanligvis, når man er i forhandlinger, og spesielt når man gjør forretninger eller forhandler med utlendinger, kan man spørre etter en soda, mens en annen kanskje spør etter mineralvann og en tredje etter et glass øl. Ingen vil tvinge deg til å drikke alkohol. Du gjør ditt eget valg og drikker det du vil. Spesielt blant høyt utdannede skjer dette sjelden. Det er vanligvis slik.
Røyking er også en binding. Noen sier at røyking kan kvikke dem opp, men jeg kaller det å lure seg selv så vel som andre. Når man føler seg trett av å jobbe eller av å skrive noe, tar man kanskje en pause og røyker en sigarett. Etter å ha røykt føler man seg mer opplagt. Faktisk er det ikke slik. Det er fordi man har tatt en pause. Menneskesinnet kan skape et feilaktig inntrykk, så vel som illusjoner. Senere blir det virkelig en tenkemåte eller et falskt inntrykk av at røyken forfrisker. Det kan den absolutt ikke, og den kan heller ikke ha en slik effekt. Røyking er ikke bra for kroppen. Om en person har røykt over en lang periode, blir luftrør og lunger helt svarte. Dette kan oppdages ved obduksjon.
Vil ikke vi utøvere rense kroppen vår? Vi bør hele tiden rense kroppen og stadig utvikle oss mot høye nivåer. Likevel forurenser du fremdeles kroppen din med dette. Går du ikke motsatt vei av oss? Dessuten er røyking også et sterkt begjær. Det er også mange som vet at det ikke er bra, men som bare ikke kan slutte. Faktum er at det ikke er lett å gi opp dette uten et rett sinnelag. Uten veiledning fra rette tanker, er det ikke lett å slutte. Som utøver bør du gi opp alle begjær og se om du kan slutte. Jeg råder alle som virkelig vil kultivere, til å slutte å røyke fra nå av, og det er garantert at dere kan slutte. Ingen tenker på å røyke i feltet av denne forelesningen. Om du vil slutte, er det garantert at du kan klare det. Når du røyker en sigarett igjen, vil den ikke smake godt. Når du leser denne forelesningen i boken, har det også denne virkningen. Selvfølgelig bryr vi oss ikke med dette om du ikke vil kultivere Jeg synes at du som utøver bør slutte. Jeg brukte engang dette eksempelet: Har du noen gang sett en Buddha eller en Tao sitte der med en røyk i munnen? Hvordan kan det være mulig? Hva er ditt mål som utøver? Burde du ikke slutte med det? Derfor sier jeg at om du vil kultivere, bør du slutte å røyke. Det skader din kropp og er også et begjær. Det er helt det motsatte av kravene til våre utøvere.
Sjalusi og misunnelse
Når jeg underviser Fa, tar jeg ofte opp spørsmålet om sjalusi og misunnelse. Hvorfor? Det er fordi dette er veldig sterkt i Kina. Det er så sterkt at det er blitt naturlig, og man merker det ikke engang selv. Hvorfor har kinesere en slik sterk misunnelse? Det har sine røtter. Kinesere ble tidligere sterkt påvirket av konfutsianismen med en innadvendt personlighet. De gir ikke uttrykk for sinne og ikke for glede heller. Isteden tror de på selvbeherskelse og toleranse. På grunn av denne vanen har hele vår nasjon utviklet en veldig innadvendt karakter. Visst har det sine fordeler, slik som ikke å skryte om sin indre styrke. Men det har også sine ulemper, og det kan ha negative konsekvenser. Spesielt i denne Dharma-sluttiden er de negative sidene blitt mer iøynefallende, og de kan oppmuntre til at det utvikles sjalusi og misunnelse. Om noen tilkjennegir sine gode nyheter, blir andre med en gang veldig misunnelige. Hvis de får belønning eller fordeler på arbeidsplassen eller andre steder, våger de ikke å nevne det av frykt for at andre skal føle seg ille til mote når de hører om det. Folk fra vesten kaller det "orientalsk sjalusi," eller "asiatisk misunnelse." Hele den asiatiske regionen er mer eller mindre på denne måten på grunn av påvirkning fra den kinesiske konfutsianismen. Spesielt i Kina er dette veldig sterkt.
Sjalusi og misunnelse er delvis relatert til den absolutte likheten som en gang ble praktisert. Når alt kommer til alt vil alle dø samtidig om himmelen faller ned. Alle burde ha en lik del hvis der er noe bra, og alle burde ha samme prosentvise lønnsøkning. Denne holdningen av likebehandling ser ut til å være rettferdig når alle er like. Hvordan kan egentlig mennesker være like? Jobbene de gjør, er forskjellige, og det er også arbeidsoppgavene og ansvaret. Det er et prinsipp i dette universet, uten tap, ingen vinning. For å vinne, må man tape. Det anses blant vanlige mennesker at man ikke får noe hvis man ikke jobber for det. Jo mer man arbeider, desto mer tjener man, og jo mindre man arbeider, desto mindre lønn. Jo større innsats, desto mer får man tilbake. I den absolutte likheten som ble praktisert tidligere, ble det påstått at alle blir født like og at det er livet etter fødselen som forandrer et menneske. Jeg finner denne uttalelsen altfor kategorisk. Når noe blir ekstremt, blir det feilaktig. Hvorfor skal noen bli født som menn og andre som kvinner? Hvorfor ser de ikke like ut? Mennesker blir ikke født like ettersom noen blir født syke eller vanskapte. Fra høye nivåer kan vi se at hele et menneskes liv finnes der i en annen dimensjon. Hvordan kan de være like? Alle ønsker å være like. Hvordan kan de være like om noe ikke inngår i deres liv? Mennesker er ikke like.
Folk i vestlige land har til sammenligning en mer utadvendt personlighet. Man kan se når de er glade eller sinte. Dette har sine fordeler, men det har også sine ulemper og kan resultere i manglende toleranse og selvbeherskelse. Fordi de to personlighetene har ulik innstilling, blir det forskjellige konsekvenser når de gjør saker og ting. Hvis en kineser får ros av sjefen eller får noen fordeler, føler andre seg ille til mote. Hvis han får en ekstra bonus, legger han det i lommen i all hemmelighet uten å la andre få vite om det. Nå til dags er det vanskelig å være et forbilde for andre. "Du er en mønsterarbeider. Du kan gjøre det. Du bør komme på jobb tidlig om morgenen og gå hjem sent om kvelden. Du kan gjøre alt dette arbeidet så bra. Det kan ikke vi." Kommentarene kan være kyniske eller sarkastiske, og derfor er det ikke lett å være et godt menneske.
Hvis dette skjer i andre land, er det helt annerledes. Hvis sjefen ser at en medarbeider gjør en god jobb, gir han ham kanskje bonus. Medarbeideren skulle med glede telle sedlene foran andre: "Oj, sjefen gav meg så mange penger i dag." Han kan med glede fortelle det til andre uten at det får konsekvenser. Hvis noen i Kina får en ekstra bonus, vil sjefen til og med be denne personen om å gjemme pengene og ikke la andre få vite om det. I vestlige land vil et barn, om det får alt rett på en prøve, springe hjem, være glad og rope: "Jeg fikk hundre poeng i dag! Jeg har fått hundre poeng!" Barnet vil løpe hele veien hjem fra skolen. En nabo vil åpne døren og si: "Hei Tom, godt gjort, flink gutt." En annen nabo åpner kanskje vinduet: "Hei Jack, bra gjort. Så flink du er." Det er en katastrofe om dette skjer i Kina. "Jeg fikk hundre poeng på prøven, jeg fikk hundre poeng på prøven." Barnet løper hjem fra skolen. Selv før han åpner døren, begynner en nabo å skjelle inne i huset sitt: "Hva er så bra med å få hundre poeng? Skryt! Hvem har ikke fått hundre poeng?" De to holdningene gir ulike utfall. Det kan lede til sjalusi hvis noen gjør noe bra. Isteden for å glede seg med ham eller henne, kjenner de seg ille til mote. Dette problemet kan dukke opp.
Den absolutte likhet som ble praktisert for noen få år siden, har forvirret menneskers tanker og verdier. La meg gi dere et konkret eksempel. På arbeidsplassen føler en person kanskje at andre ikke er like dyktige som ham. Hva han enn gjør, gjør han bra, og han synes det er bemerkelsesverdig.. Han tenker med seg selv: "Jeg er kvalifisert til å bli fabrikkdirektør eller sjef, jeg kan til og med klare en enda høyere posisjon. Jeg tror til og med at jeg kan bli statsminister." Sjefen sier kanskje også at han er virkelig dyktig og kan utrette hva som helst. Medarbeiderne sier kanskje også at han er virkelig dyktig og talentfull. Likevel kan det være en annen person i samme arbeidsgruppe eller en som deler kontor med ham, som virkelig ikke gjør noe bra og ikke klarer noe som helst. Likevel blir denne inkompetente personen en dag forfremmet istedenfor ham og blir til og med sjefen hans. Han er opprørt, føler seg sjalu og urettferdig behandlet og klager til overordnede og kolleger.
Jeg forteller dere disse prinsippene som vanlige mennesker ikke kan forstå. Du synes kanskje at du er god og kan gjøre alt mulig, men det inngår ikke i ditt liv. Den personen er ikke god til noen ting, men han blir likevel sjef ettersom det inngår i hans liv. Det spiller ingen rolle hva vanlige mennesker tenker, det er bare vanlige menneskers tankesett. Fra høye veseners perspektiv følger bare utviklingen av det menneskelige samfunnet de spesifikke lovene for utviklingen. Det man gjør i livet, er derfor ikke planlagt basert på ens evner. Buddhismen tror på prinsippet om karmisk tilbakebetaling, og at ens liv er arrangert i overensstemmelse med ens karma. Uansett hvor dyktig du er får du kanskje ikke noe i dette livet om du ikke har de. Du synes ikke at en annen er god til noe, men han har mye de. Han kan bli en høyt rangert tjenestemann eller tjene en stor formue. Vanlige mennesker kan ikke forstå dette og tror alltid at de skal gjøre eksakt det de er i stand til. Derfor kjemper og slåss de hele sitt liv med et såret hjerte og føler seg bitre og trette og synes at alt er urettferdig. De kan verken spise eller sove godt med sin skuffelse. Når de blir eldre, ender de opp med dårlig helse og får alle slags sykdommer.
Som utøvere bør vi ikke oppføre oss slik, ettersom en utøver bør følge naturens gang. Hvis noe er ditt, vil du ikke miste det. Hvis noe ikke er ditt, vil du ikke få det selv om du slåss for det. Selvfølgelig er dette ikke absolutt. Hvis det var definitivt, ville det ikke være noe spørsmål om å begå dårlige gjerninger. Med andre ord er det noen usikre faktorer. Men vi er som utøvere i prinsippet beskyttet av lærerens Fashen. Andre kan ikke ta det som er ditt, selv om de vil. Derfor tror vi på å følge det som er naturlig. Noen ganger tenker du at noe burde være ditt, og andre forteller deg også at det er ditt, men faktum er at det ikke er ditt. Du tror antakeligvis at det er ditt, men til slutt er det ikke ditt. Slik testes du for å se om du kan slippe det. Hvis du ikke kan gi slipp, er det et fastholdende. På denne måten kan du gjøre deg av med ditt fastholdende til egen vinning. Dette er saken. Fordi vanlige mennesker ikke kan innse dette prinsippet, vil de alle kjempe og slåss for egne fordeler.
Blant vanlige mennesker er sjalusi og misunnelse ansett som noe veldig dårlig. Det er også ganske merkbart i kultiveringskretser. Det er ingen respekt mellom forskjellige qigong-metoder. Noen hevder at én metode er bra, mens andre sier at en annen er bra Det er alle slags positive og negative kommentarer. Som jeg ser det, tilhører alle metodene nivået av å helbrede sykdom og holde seg i form. De fleste av disse gjensidig stridende metodene er kaotiske og besatt av ånder eller dyr, og de bryr seg ikke om Xinxing. Det er de som har trent qigong i over tjue år uten å ha utviklet noen overnaturlige evner, mens andre har fått dem etter kort tids trening. De synes dette er urettferdig: "Jeg har trent i over tjue år uten å ha utviklet noen overnaturlige evner, og han har fått dem. Men hva slags overnaturlige evner har han fått?" Han blir rasende: "Han er besatt av ånder eller dyr og har kultiveringsvanvidd!" Når en qigong-mester foreleser, sitter noen kanskje der respektløst: "Å, hva slags qigong-mester er han? Jeg er ikke engang interessert i å høre hva han sier." Qigong-mesteren kan kanskje virkelig ikke snakke så bra for seg som denne personen ettersom det qigong-mesteren snakker om, bare er noe fra hans egen kultiveringsmetode. Denne personen har studert alt, gått på mange qigong-mesteres kurs og har en mengde diplomer. Han vet virkelig mye mer enn qigong-mesteren. Men til hvilken nytte? Alt dette er om å helbrede sykdom og holde seg i form. Jo mer han blir fylt med, desto mer kaotisk og komplisert blir informasjonen, og desto vanskeligere blir det å kultivere fordi alt er kaotisk og rotet til. For at man ikke skal komme på villspor, må man i genuin kultivering bare følge én metode. Også blant sanne utøvere er det en gjensidig respektløshet og konkurransementalitet som lett kan føre til sjalusi.
La meg fortelle en historie. I boken Gudenes embete4 fant Shen Gongbao5 at Jian Ziya6 var både gammel og inkompetent. Men Himmelens ærede, opprinnelige gud ba Jiang Ziya om å utse guder og gi titler til udødelige. Shen Gongbao følte i hjertet at dette var urettferdig. "Hvorfor ble han spurt om å gi titler til udødelige? Du ser hvor dyktig jeg er. Etter å ha skåret hodet av kan jeg sette det tilbake på skuldrene mine. Hvorfor ble ikke jeg spurt om å sette titler på udødelige?" Han var så sjalu at han alltid skapte problemer for Jiang Ziya.
I den opprinnelige buddhismen i Sakyamuni`s tid var det tale om overnaturlige evner. I buddhismen nå til dags våger ingen lenger å nevne overnaturlige evner. Hvis du nevner overnaturlige evner, vil de si at du har kultiveringsvannvidd. "Hvilke overnaturlige evner?" De blir ikke anerkjent i det hele tatt. Hvorfor ikke? Nå for tiden vet ikke engang munker hva det handler om. Sakyamuni hadde ti hoveddisipler, hvorav Mujianlian7 ble sagt å være nummer en i overnaturlige evner. Sakyamuni hadde også kvinnelige disipler, hvorav Lianhuase8 var nummer en i overnaturlige evner. Det var likedan da buddhismen ble introdusert til Kina. Gjennom historien har det vært mange fullendte munker. Da Boddhidarma kom til Kina, red han på et halmstrå for å krysse en elv. Med historiens gang er overnaturlige evner blitt mer og mer benektet. Hovedårsaken er at seniormunker, veiledere eller abbeder i templer ikke nødvendigvis har gode medfødte egenskaper. Selv om de er abbeder eller seniormunker, er de bare i vanlige menneskers stillinger. De er også utøvere, bortsett fra at de er profesjonelle. Dere kultiverer hjemme som amatører. Om man lykkes i kultiveringen eller ikke, beror helt på kultivering av hjertet. Dette gjelder alle, og det fungerer ikke om bare det minste mangler. Men en juniormunk som gjør ild og lager mat, har kanskje ikke dårlig medfødt grunnlag. Jo mer juniormunken lider, desto lettere er det for ham å oppnå Åpne gong. Jo mer komfortable seniormunkenes liv er, desto vanskeligere er det for dem å nå denne tilstanden ettersom det er et spørsmål om forvandling av karma. Juniormunken jobber alltid hardt og blir helt utmattet. Det går raskere for ham å tilbakebetale sin karma og bli opplyst. Kanskje oppnår han plutselig en dag Åpne gong. Når han når Åpne gong, opplysning eller halv opplysning, vil alle hans overnaturlige evner komme frem. Munkene i tempelet vil alle komme til ham for å konsultere ham, og alle vil respektere ham. Men abbeden kan ikke utstå det: "Hvordan kan jeg fremdeles være abbed? Hvilken opplysning? Han har kultiveringsvanvidd. Få ham ut herifra." Juniormunken blir utvist fra tempelet. Ettersom tiden har gått våger ingen i kinesisk buddhisme å nevne overnaturlige evner. Du vet hvor dyktig Jigong var. Han kunne flytte trestammer fra berget Emei9 og kaste tømmerstokkene en etter en opp fra en brønn. Allikevel ble han til slutt drevet ut fra Lingyin-templet.
Spørsmålet om sjalusi og misunnelse er veldig alvorlig ettersom det direkte berører spørsmålet om du kan fullføre din kultivering eller ei. Hvis fastholdende til sjalusi og misunnelse ikke gis opp, svekkes alt du har kultivert. Det er en regel. Hvis misunnelse ikke gis opp i kultiveringsforløpet, kan man ikke oppnå Rett Frukt. Det er definitivt slik. Du har kanskje hørt før at Buddha Amitabha snakket om å komme til paradis med karma. Men det skjer ikke uten at man har sluppet misunnelsen. Det kan være mulig å komme til paradis med karma for videre kultivering selv om man er kommet til kort i noen mindre saker. Men om man ikke slipper misunnelsen, er det er absolutt umulig. I dag sier jeg til utøverne at de ikke skal være fast i illusjonen og ikke innse dette. Målet du søker er å kultivere mot høye nivåer, og du må slippe misunnelsen. Derfor tar jeg dette spørsmålet spesielt opp i forelesningen.
Om å behandle sykdom
Når det gjelder å helbrede sykdom, lærer jeg dere ikke hvordan dere skal behandle sykdommer. Ingen genuin Falun Dafa-disippel skal behandle sykdommer for andre. Straks du behandler sykdom, vil alt fra Falun Dafa i kroppen din bli tatt tilbake av min Fashen. Hvorfor er dette spørsmålet så alvorlig? Det er fordi dette er noe som undergraver Dafa. Du vil skade mer enn din egen helse. Straks noen helbreder sykdom, klør de i fingrene etter å gjøre det igjen. De vil ta tak i hvem de enn møter for å behandle sykdom og vise seg. Er ikke dette fastholdenhet? Dette vil være en alvorlig hindring i ens kultivering.
Der er mange falske qigong-mestere som drar fordel av vanlige menneskers ønske om å behandle pasienter etter at de har lært seg qigong. De lærer deg dette og påstår at man kan helbrede sykdommer ved å avgi qi. Er ikke det en vits? Du har qi, og den andre personen har også qi. Hvordan kan du behandle en pasient med din qi? Kanskje hans qi vil overvinne din! Mellom qi og qi er det ingen kontrollerende effekt. Når man når til et høyt kultiveringsnivå og utvikler gong, er det man frigjør en høyenergi-substans som virkelig kan behandle, kontrollere og dempe sykdommer, men den kan ikke ta dem bort med roten. Derfor kreves overnaturlige evner for helt og holdent å kurere sykdommer. Det finnes en spesifikk overnaturlig evne for behandling av enhver sykdom. Jeg vil si at det finnes over tusen slags overnaturlige evner bare for å behandle sykdommer, og det er like mange overnaturlige evner som sykdommer. Uten disse overnaturlige evnene er det nytteløst, uansett hvor smart behandlingsmetoden måtte være.
I de senere årene har noen skapt ganske mye kaos i kultiveringskretser. De qigong-mesterne som virkelig gikk ut offentlig for å helbrede sykdommer og styrke folks helse og som fra starten banet veien, hvordan kunne de lære folk å behandle pasienter? De behandlet din sykdom eller viste deg hvordan du skulle kultivere og hvordan du skulle holde deg i form. De lærte deg en serie øvelser så du kunne helbrede din sykdom gjennom egen trening. Senere kom de falske qigong-mesterne, og de skapte litt av et rot. Hvem som enn vil behandle pasienter med qigong, kan lokke til seg besettende ånder eller dyr, Futi. Det er definitivt slik. Under de rådende forhold på den tiden var det en del qigong-mestere som behandlet pasienter. Det var for å samvirke med det kosmiske klimaet på den tiden. Men qigong er ikke vanlige menneskers ferdigheter og kan ikke vare for alltid. Det var et resultat av endringene i det kosmiske klimaet på den tiden og bare et produkt av den tidsperioden. Senere, når qigong ble lært ut spesielt for å behandle sykdommer, ble det kaotisk. Hvordan kan et vanlig menneske lære å behandle en sykdom etter et kurs på tre eller fem dager? Noen påstår: "Jeg kan behandle den eller den sykdommen." La meg fortelle deg at alle disse menneskene er besatt av ånder eller dyr. Vet de hva som sitter fast på kroppene deres? De har Futi, men de verken kjenner eller vet det. De kan fremdeles føle seg riktig bra og tenke at de selv har evner og er dyktige.
Virkelige qigong-mestere må gå gjennom mange års hardt arbeid i sin kultivering for å nå et slikt mål. Tenkte du noen gang på om du hadde disse overnaturlige evnene som kan eliminere en persons karma, når du behandlet en pasient? Har du noen gang fått genuin undervisning? Hvordan kan du lære å helbrede sykdommer på tre eller fem dager? Hvordan kan du helbrede sykdommer med et vanlig menneskes hender? Ikke desto mindre drar en slik qigong-mester fordel av din svakhet og menneskers fastholdende. Søker du ikke etter å kurere sykdommer? Vel, han organiserer et kurs spesielt for å lære deg noen behandlingsmetoder, slik som qi-nålen, belysningsmetoden, qi-utdriving, qi-kompensering, den såkalte akupressur og den såkalte håndgripe-metoden. Det er et utvalg metoder som alle har til hensikt å få penger fra deg.
La oss snakke om håndgripe-metoden. Vi har observert følgende situasjon: Hvorfor blir mennesker syke? Den fundamentale årsaken til at man er syk og til alle ens ulykker, er karma, det karmiske feltet med den svarte substansen. Det er noe negativt og dårlig og av yin-natur. De onde vesenene er også av yin-natur og tilhører det dårlige, og de er alle svarte. De kan komme fordi disse omgivelsene passer dem. Dette er den fundamentale årsaken til at man blir syk, og det er den viktigste kilden til sykdommer. Selvfølgelig er det to andre former. Den ene er et veldig mikroskopisk vesen av stor tetthet, lik en klase med karma. Den andre leveres som gjennom et rør, men dette ser man relativt sjelden, og alt er akkumulert fra ens forfedre. Der forekommer også slike tilfeller.
La oss snakke om de vanligste sykdommene. Noen har kanskje en tumor, infeksjon, gikt og så videre et sted i kroppen. Det er fordi at i en annen dimensjon ligger det et vesen på dette stedet. Dette vesenet er i en veldig dyp dimensjon. En vanlig qigong-mester eller en med en vanlig overnaturlig evne, kan ikke se det. De kan bare se den svarte qi i ens kropp. Det er korrekt å si at hvor enn det er svart qi, er det en sykdom. Men den svarte qi er ikke den fundamentale årsaken til sykdom. Det er det intelligente vesen i en dypere dimensjon som har skapt dette feltet. Derfor snakker noen om å lade ut og fjerne den svarte qi. Gå i gang og slipp ut så mye du ønsker! Det blir skapt på ny straks etterpå fordi visse vesen er ganske mektige og kan hente det tilbake så snart det er fjernet. De kan gjenopprette det på egen hånd. Derfor virker ikke behandlingen, uansett hvordan den blir utført.
Ifølge en som ser med overnaturlige evner, anses det, hvor enn det er svart qi, å være sykdomsfremkallende qi. En doktor i kinesisk medisin vil finne at energikanalene er blokkerte på det stedet, siden qi og blod ikke sirkulerer og meridianene er blokkerte. For en doktor i vestlig medisin viser det seg på stedet symptomer som sår, tumor, mavesår, inflammasjon etc. Når det manifesterer seg i denne dimensjonen vår, er det i denne formen. Hvis dette vesenet blir fjernet, oppdager man at det ikke er noe galt med kroppen i denne dimensjonen. Om det er skiveforskyvning eller gikt, vil du umiddelbart tilfriskne så snart vesenet er fjernet og feltet renset. Du kan ta et nytt røntgenbilde og finne at lidelsen er forsvunnet. Den fundamentale årsaken var at dette vesenet skapte denne effekten.
Noen påstår at ved å lære deg håndgripe-metoden kan du på tre eller fem dager helbrede sykdommer. Vis meg gripemetoden din! Mennesket er den svakere, mens dette vesenet er helt overveldende. Det kan kontrollere hjernen din og lett manipulere deg om det vil. Det kan til og med enkelt avslutte ditt liv. Du påstår at du kan gripe det. Hvordan griper du det? Du kan ikke nå det med dine vanlige hender. Du kan gjerne gripe målløst her og der, men det ignorerer deg og ler av deg bak din rygg. Det er ganske tåpelig å gripe målløst rundt. Hvis du virkelig kan ramme vesenet, skader det umiddelbart dine hender. Det blir et riktig sår! Jeg så noen tidligere hvis hender så normale ut i alle undersøkelser. Deres kropper var ikke syke, og deres hender var uten skade, men de kunne ikke løfte hendene – de bare hang ned. Jeg har kommet over en slik pasient. Hans kropp i en annen dimensjon var skadet, og han var i dette tilfellet virkelig lammet. Om kroppen din er skadet, er du ikke handikappet? Noen har spurt meg: "Lærer, kan jeg trene qigong? Jeg har sterilisert meg" eller "Jeg har fjernet noe fra min kropp." Jeg sa til dem: "Det gjør ikke noe siden kroppen din i en annen dimensjon ikke er operert, og i qigong-praksis er det den kroppen som blir påvirket." Derfor har jeg nettopp sagt at når du forsøker å gripe den, vil den ignorere deg om du ikke kan nå den. Hvis du berører den, vil den antakeligvis skade hånden din.
For å støtte en stor statlig qigong-begivenhet tok jeg med noen disipler for å delta i to orientalske helsemesser i Beijing. Vi var den mest fremtredende praksis på begge messene. På den første messen ble vår Falun Dafa hedret som "Stjerne Qigong-Skolen." På den andre messen var vår stand så overfylt at vi simpelthen ikke kunne takle det. Det var ikke mange besøkende hos de andre, men hos oss var det overfylt. Det var tre ventende køer. Den første var for de som hadde registrert seg tidlig om morgenen for å få morgenbehandling, den andre køen ventet for å registrere seg for ettermiddagsbehandlingen og den tredje køen ventet på min autograf. Vi behandler ikke sykdommer. Hvorfor gjorde vi da dette? Vi deltok for å støtte en stor, nasjonal qigong-begivenhet i statlig regi og bidra til denne saken.
Jeg delte ut av min gong til disiplene som var der sammen med meg. Hver av dem fikk en del, en energimasse som besto av over hundre overnaturlige evner. Jeg forseglet deres hender med gong. Likevel fikk noen av dem blemmer på hendene eller ble bitt til blods, og dette skjedde til og med ganske ofte. De intelligente vesenene er så farlige. Tror du at du våger å røre dem med et vanlig menneskes hender? Dessuten kan du ikke nå dem. Det vil ikke fungere uten den typen overnaturlige evner. Ettersom det øyeblikkelig, i en annen dimensjon, vet hva du vil gjøre straks du tenker på det, skynder det seg bort når du forsøker å gripe det. Straks pasienten er ute av døren, kommer det umiddelbart tilbake, og sykdommen dukker opp igjen. Når man skal behandle det med hendene, må man ha en slik overnaturlig evne med hvilken man med hånden, "bom!" nagler det fast der. Etter å ha naglet det fast, benytter vi en annen overnaturlig evne som engang ble kalt "Den store sjelefanger-metoden". Denne overnaturlige evnen er enda mektigere. Den kan ta ut hele ens opprinnelige sjel, og personen vil øyeblikkelig være ute av stand til å røre seg. Denne overnaturlige evnen har sin spesifikke hensikt, og vi rettet oss bare mot dette vesenet da vi brukte den. Som alle vet, kunne skålen i Tathagatas hånd forvandle den store Sun Wukong10 til en liten prikk ved å dekke ham med den. Denne overnaturlige evnen kan ha en slik effekt. Uansett hvor stort eller lite dette vesenet er, fanges det øyeblikkelig i hånden og blir veldig lite.
I tillegg er det ikke tillatt å grave seg inn i den fysiske kroppen til en pasient og ta ut noe med hendene. Det ville bringe forvirring i menneskers sinn i det vanlige menneskelige samfunnet. Det er absolutt ikke tillatt å gjøre det, og selv om det er mulig, kan man ikke gjøre det. Hånden man graver med, er hånden i en annen dimensjon. Anta at noen har en hjertesykdom. Når hånden flytter seg mot hjertet for å gripe vesenet, beveger hånden seg i en annen dimensjon inni kroppen, og vesenet blir øyeblikkelig fanget. Idet din utvendige hånd fanger den, forenes hendene, lukker seg og griper det. Det er veldig ondskapsfullt, beveger seg ofte rundt i hendene dine og forsøker å bore seg inn i dem, og noen ganger biter og skriker det. Selv om det ser ut til å være lite i hendene dine, blir det veldig stort om du åpner hendene og slipper det løs. Dette er ikke noe som hvem som helst kan røre. Uten den overnaturlige evnen kan man ikke røre det i det hele tatt. Det er absolutt ikke så enkelt som folk forestiller seg.
Selvfølgelig kan denne form for qigong-behandling tillates å eksistere i fremtiden, ettersom den alltid eksisterte før i tiden. Men det må være en betingelse. Personen må være utøver. I kultiveringsforløpet er det tillatt å gjøre dette ut fra barmhjertighet for noen få gode mennesker. Men han kan ikke fullstendig eliminere deres karma ettersom han ikke har tilstrekkelig mektig de. Derfor er det fremdeles prøvelser, men de spesifikke sykdommene blir borte. En vanlig qigong-mester er ikke en person som har oppnådd Tao gjennom kultivering. Han kan bare utsette sykdommene eller kanskje omvandle dem, muligens omvandle dem til andre uhell. Men han vet kanskje ikke selv om denne utsettende prosessen, for om hans metode kultiverer den assisterende bevisstheten, er det hans sekundære bevissthet som gjør dette. Utøvere i en del metoder ser ut til å være ganske berømte. Mange velkjente qigong-mestere har selv ingen gong fordi deres gong bæres av deres sekundære bevissthet. Det vil si at noen har tillatelse til å gjøre dette i kultiveringsforløpet fordi de fortsetter å være på dette nivået. De har praktisert gjennom et tiår eller flere tiår og kan fremdeles ikke komme utover dette nivået. Gjennom livet tar de derfor alltid imot pasienter. Fordi de forblir på dette nivået, har de lov til å gjøre det. For Falun Dafa-disipler er det absolutt forbudt å behandle pasienter. Du kan lese denne boken for en pasient. Om pasienten kan akseptere den, kan den helbrede sykdom. Men resultatet vil variere avhengig av mengden karma som den enkelte bærer med seg.
Sykehus-behandling og qigong-behandling
La oss snakke om relasjonen mellom sykehus-behandling og qigong-behandling. En del leger i vestlig medisin anerkjenner ikke qigong, og dette gjelder de fleste. Deres mening er at hvis qigong kan helbrede sykdommer, hva skal vi da med sykehus? "Dere skulle erstatte våre sykehus! Siden din qigong kan helbrede sykdommer med hendene uten bruk av injeksjoner, medisiner eller innleggelse, ville det ikke vært fint om dere kunne bytte ut våre sykehus?" Dette er verken rimelig eller rasjonelt. Mange kjenner ikke til qigong. Faktum er at qigong-behandling ikke kan være lik vanlige menneskers behandlingsmetoder, fordi det ikke er en evne blant vanlige mennesker, men noe overnaturlig. Hvordan kan det i stor skala tillates å forstyrre vanlige menneskers samfunn med noe så overnaturlig som dette? En Buddha er så mektig at han med et vink av sin hånd kan utrydde alle menneskelige sykdommer. Hvorfor gjør han ikke det? Dessuten er der så mange Buddhaer. Hvorfor viser de ikke sin barmhjertighet ved å helbrede alles sykdommer? Det er fordi vanlige menneskers samfunn skal være akkurat som det er, og det er bare slike tilstander som fødsel, alderdom, sykdom og død. De har alle karmiske årsaker og er karmisk tilbakebetaling. Du må tilbakebetale den gjelden som du er skyldig.
Hvis du helbreder andres sykdom, vil det være det samme som å krenke dette prinsippet. Da kunne alle gjøre dårlige gjerninger uten å betale tilbake. Hvordan kan dette være mulig? Det er tillatt for en som kultiverer å behandle sykdommer ut fra barmhjertighet når han ikke har tilstrekkelig kraft til å løse problemet fullstendig. Du har tillatelse til å behandle sykdommer når din medfølelse kommer frem. Men hvis du virkelig er i stand til å løse denne typen problem, er det ikke tillatt å gjøre det i stor utstrekning. I så fall ville det alvorlig undergrave tilstanden i vanlige menneskers samfunn, og det er ikke tillatt. Derfor går det ikke i det hele tatt å bytte ut vanlige menneskers sykehus med qigong, ettersom qigong er en overnaturlig Fa.
Om det ble tillatt å åpne qigong-sykehus i Kina og en mengde store qigong-mestere kom for å gi behandling, hvordan tror du det ville bli? Det vil ikke være tillatt ettersom alle vil opprettholde tilstanden i vanlige menneskers samfunn. Hvis qigong-sykehus, qigong-klinikker, qigong-helsesentre og behandlingssteder ble etablert, ville qigong-mesternes helbredelseskraft synke betraktelig, og behandlingsresultatene ville straks bli dårlige. Hvorfor det? Fordi de gjør dette blant vanlige mennesker, og da må deres Fa være like høy som vanlige menneskers Fa. De må være på samme nivå som vanlige mennesker, og deres behandlingseffekt må være den samme som på sykehusene. Derfor ville deres behandling ikke fungere bra. De behøver også flere såkalte "terapitimer" for å behandle en sykdom. Det er vanligvis slik.
Med eller uten qigong-sykehus, ingen kan nekte for at qigong kan helbrede sykdom. Qigong har vært populært i samfunnet i lang tid. Mange har virkelig nådd sitt mål om å helbrede sykdom og holde seg friske gjennom å øve. Om sykdommen ble utsatt av en qigong-mester eller hvordan den ble behandlet, så er den nå tross alt forsvunnet. Med andre ord, ingen kan fornekte at qigong kan behandle sykdommer. De fleste som har besøkt qigong-mestere, har vanskelige og kompliserte sykdommer som ikke kan behandles på et sykehus. De gikk til qigong-mestere for å prøve lykken, og sykdommen ble til slutt helbredet. De som kan få sine sykdommer behandlet på sykehus, går ikke til qigong-mestere. Spesielt i begynnelsen tenkte folk slik. Qigong kan helbrede sykdommer. Det er bare det at det ikke kan anvendes på samme måte som andre saker som gjøres i vanlige menneskers samfunn. Innblanding i stor skala er absolutt ikke tillatt, men å gjøre det i en liten utstrekning, eller at det er en ubetydelig og ubemerket praksis, kan tillates. Men det kan ikke fullstendig helbrede sykdommer, det er også sikkert. Den beste måten å behandle sykdom på er å trene qigong selv.
Det er også noen qigong-mestere som påstår at sykehus ikke kan helbrede sykdommer, og at effektiviteten ved sykehusbehandling bare er så som så. Hva sier vi om dette? Naturligvis er det mange aspekter når det gjelder årsakene. Den viktigste er, slik jeg ser det, at de menneskelige moralverdiene har nådd et lavmål, og dette fører til en rekke merkelige sykdommer som ikke kan helbredes på sykehus. Å ta medisin er heller ikke effektivt. Det er mange falske medisiner også. Dette er alt på grunn av at menneskene har fordervet samfunnet i et slikt omfang. Ingen skal skylde på andre ettersom alle har lagt ved på bålet. Konsekvensen er at alle vil møte prøvelser i sin kultivering.
Visse sykdommer kan ikke diagnostiseres på sykehus, selv for mennesker som faktisk er syke. Noen er diagnostisert med sykdommer som ikke har noe navn ettersom de ikke er oppdaget tidligere. Sykehusene kaller dem "moderne sykdommer". Kan sykehus behandle sykdommer? Selvfølgelig kan de det. Hvis sykehus ikke kunne behandle sykdommer, hvorfor tror da folk på dem og går dit for behandling? Sykehus kan faktisk behandle sykdommer, men deres behandlingsmetoder er på vanlige menneskers nivå mens sykdommene er overnaturlige. Noen sykdommer er ganske alvorlige. Derfor tror de på tidlig behandling på sykehuset ettersom de er hjelpeløse om sykdommen blir for alvorlig, og folk kan bli forgiftet av overdose med medisin. Nåværende medisinsk behandling er på samme nivå som vår vitenskap og teknologi. Alt er på vanlige menneskers nivå, og derfor er behandlingseffekten bare slik. Et spørsmål som bør klargjøres, er at vanlig qigong-behandling og sykehus-behandling bare utsetter eller forsinker prøvelsene, som er den grunnleggende årsak til sykdommene, til den gjenstående halvdelen av livet. Karma er ikke fjernet i det hele tatt.
La oss snakke om kinesisk medisin. Kinesisk medisin ligger veldig nær qigong-behandling. I eldgamle Kina hadde praktisk talt alle kinesiske leger overnaturlige evner, som for eksempel store medisinske vitenskapsmenn som Sun Simiao, Huatuo, Li Shizhen og Bian Que.11 De hadde alle overnaturlige evner, dokumentert i medisinske skrifter. Men nå for tiden blir slike utmerkede evner ofte kritisert. Det som kinesisk medisin har arvet, er bare reseptene eller erfaringene fra forskning. Eldgammel kinesisk medisin var meget avansert, mer avansert enn moderne medisin. Mange anser at moderne medisin er så avansert med CT-skannere for å undersøke innsiden av menneskekroppen, ultralyd, fototeknikk og røntgen. Den moderne utrustningen er ganske avansert, men etter mitt syn kan den ikke måle seg med gammel kinesisk medisin.
Huatuo så en tumor i Caocaos12 hjerne og ville operere den. Caocao trodde at Huatuo mente å drepe ham, og derfor fengslet han Huatuo. Huatuo døde til slutt i fengselet. Da Caocaos sykdom dukket opp igjen, husket han Huatuo og lette etter ham, men Huatuo var allerede død. Senere døde virkelig Caocao av denne sykdommen. Hvordan visste Huatuo det? Han hadde sett det. Dette er vår menneskelige overnaturlige evne som alle store leger hadde før i tiden. Etter at det himmelske øyet er åpnet, kan man fra én side samtidig se alle fire sider av menneskekroppen. Man kan fra fremsiden se baksiden, den venstre og den høyre siden. Man kan se det ene laget etter det andre, og man kan også se den fundamentale årsaken til en sykdom bortenfor denne dimensjonen. Kan moderne medisinske metoder gjøre det? Langt ifra. Det vil ta tusen år til! CT-skannere, ultralyd og røntgen kan også undersøke menneskekroppens indre, men utstyret er for stort og klumpete. Slike store apparater er ikke bærbare og kan heller ikke fungere uten elektrisitet. Det himmelske øyet har man med seg overalt hvor man går, og det trenger ikke strøm. Hvordan kan de sammenlignes?
Noen snakker om hvor fantastisk moderne medisin er. Jeg sier at det ikke nødvendigvis er slik. De eldgamle kinesiske urter kunne virkelig behandle sykdommer når de ble brukt. Det er mye som er gått tapt, men mye er ikke blitt borte og er fremdeles i bruk blant mennesker. Da jeg underviste en klasse i Qiqihar,13 så jeg en som hadde en bod på gaten hvor han trakk tenner på folk. Man kunne lett se at han kom sørfra, ettersom han ikke var kledd som en fra nordøst. Han avviste ingen som kom til ham. Han trakk tenner for alle som kom, og han hadde en haug med uttrekte tenner. Hensikten hans var ikke å trekke tenner, men å selge sin flytende medisin. Den flytende medisinen avga en veldig tykk, gul damp. Mens han trakk tennene, åpnet han medisinflasken og rettet den på utsiden av kinnet mot området til den dårlige tannen. Pasienten ble bedt om å inhalere dampen fra den gule, flytende medisinen, som knapt ble forbrukt. Medisinflasken ble så lukket og satt til side. Mannen tok ut en tannpirker fra lommen sin. Mens han snakket om medisinen sin, pirket han på den dårlige tannen med tannstikken, og den løsnet. Det var ikke smertefullt. Tannen hadde bare veldig lite blod på seg, og det blødde heller ikke. Tenk på det alle, en tannstikke kan lett brekke hvis den blir brukt med kraft, mens han bare pirket på tannen, så løsnet den.
Jeg har sagt at det fremdeles er mye som er blitt ført videre i det kinesiske folket og som vestlige medisinske presisjonsinstrumenter ikke kan måle seg med. La oss se hvis behandling som er best. Han kunne trekke tenner med en tannpirker. Hvis en tannlege i vestlig medisin skal trekke en tann, setter han først en sprøyte for å bedøve og stikker både her og der. Injeksjonene er ganske smertefulle, og man må vente til bedøvelsen virker. Så trekker han med tang. Etter mye tid og anstrengelse, og om legen ikke er forsiktig, kan roten gå i stykker inne i tannkjøttet. Da vil legen bruke hammer og meisel for å trekke tannen, og pasienten kan få hjerteklapp av redsel og angst. Deretter benyttes bor som er de reneste presisjonsinstrumenter. Noen har så mye smerte av boringen at de nesten hopper. Tannen blør ganske kraftig, og pasienten vil spytte blod en tid etter. Hvilken behandling vil du si er best? Hvilken er mest avansert? Vi bør ikke bare se på hvordan verktøyet ser ut, men også på effekten av behandlingen. Gammel kinesisk medisin var veldig avansert, og moderne vestlig medisin vil ikke på mange år kunne ta den igjen.
Den urgamle kinesiske vitenskap er forskjellig fra vår nåværende vitenskap som vi har lært fra vest, ettersom den tok en annen vei. Dette kunne ha ført til en annen tilstand. Derfor kan vi ikke forstå gammel kinesisk vitenskap og teknologi slik vi vanligvis forstår saker og ting. Fordi gammel kinesisk vitenskap fokuserte direkte på menneskekroppen, livet og universet og studerte disse emnene direkte, tok den en annen tilnærming. På den tiden måtte studenter sitte i meditasjon i rett posisjon med korslagte ben. Når de tok opp penselen sin, regulerte de pusten og qi. Alle yrker trodde på et tomt sinn og på å regulere pusten, ettersom dette var vanlig ute i samfunnet.
Noen har sagt: "Ville vi hatt biler og tog om vi hadde fulgt den urgamle kinesiske vitenskapen? Ville vi hatt dagens modernisering?" Jeg vil si at dere ikke kan forstå andre tilstander ut fra dette miljøets perspektiv. Dere trenger å revolusjonere tankene deres. Uten TV ville mennesker bære med seg noe fremfor pannen, og de kunne se hva de ville. De ville også ha overnaturlige evner. Uten tog og fly ville mennesker kunne sveve opp i luften fra der de satt, uten å bruke heis. Dette ville medført en annen tilstand i sosial utvikling, og det ville ikke nødvendigvis vært begrenset til denne rammen. Utenomjordiske vesener kan reise fram og tilbake med en ufattelig fart i sine flygende tallerker, som til og med kan bli store eller små. De har valgt en annen utviklingsmetode som er enda mer annerledes. Det er en annen slags vitenskapelig tilnærmingsmetode.
1 Hun (huhn) – mat som er forbudt i buddhismen
2 Jigong (jee-gong)- velkjent buddhistmunk i Det søndre dynastiet (1127 – 1279 e.kr.)
3 Guangdong (gwang-dong og Guangxi (gwang-shee) – to provinser i søndre Kina.
4 Gudenes embete - en klassisk kinesisk bok om fiksjon.
5 Shen Gongbao (shun gong-baow) – en sjalu person i boken Gudenes embete.
6 JiangZiya (jyang dzz-yah) – en karakter i boken Gudenes embete.
7 Mujianlian (moo-j`yen-l`yen) – en av de ti viktigste mannlige disiplene til Buddha Sakyamuni.
8 Lianhuase (l`yen-hwa-szz) – en av de ti viktigste kvinnelige disiplene til Buddha Sakyamuni.
9 Fjellet Emei (uh-may) – er ca. 1600 km. Fra Lingyin (ling-yeen) tempelet hvor brønnen ble lokalisert.
10 Sun Wukong – også kjent som "Apekongen", en karakter i det klassiske kinesiske fiksjonsboken "Reisen mot vest."
11 Sun Simiao (sun szz-meow), Huatuo (hwa-twoah), Li Shizhen (lee shr-jhun), Bian Que (b`yen-chueh), - velkjente kinesiske leger gjennom historien.
12 Caocao (tsaow-tsaow) – keiser i et av de tre kongedømmene (220 – 265 e.kr.).
13 Qiqihar (chee-chee-har) – en by i nordøstre Kina.